Eiendomsskatt

Fra skatteåret 2017 får kommunene en generell adgang til å frita fritidseiendom for eiendomsskatt der slik eiendom ellers ville vært omfattet av utskrivingen. Videre innføres det en maksimal skattesats på to promille ved første gangs utskriving av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom ved overgang til nytt utskrivingsalternativ. Se  Prop. 121 LS (2015-2016)  punkt 12 og 13, samt  Innst. 385 (2015-2016)  punkt 12 og 13.

Nytt regelverk for kassasystemer

Det er vedtatt en lov om krav til kassasystem (kassasystemlova), og en kassasystemforskrift. Loven gjelder for leverandører av kassasystemer, og fastsetter krav til kassasystem som tilbys for salg, utleie eller utlån til bokføringspliktige. Formålet er bl.a. å gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem og å bidra til at færre blir avlønnet svart. Se  Prop. 120 LS (2014-2015)  punkt 16 og Innst. 355 (2014-2015)  punkt 16.

Endringer i bokføringsforskriften

Finansdepartementet har fastsatt endringer i forskrift 1. desember 2004 nr. 1558 om bokføring. Endringene i bokføringsforskriften er gjort for å tilpasse reglene til ny lov og forskrift om kassasystemer, som trer i kraft 1. januar 2017. Det nye kassasystemregelverket (som trer i kraft 1. januar 2017) vil gjøre det vanskeligere å skjule kontantomsetning gjennom manipulasjon av kassasystem. De aktuelle endringene i bokføringsforskriften gjelder særlig regler om dokumentasjon av kontantsalg, og unntak fra kravene om dokumentasjon av kontantsalg.

Endringene i bokføringsforskriften vil tre i kraft 1. januar 2019. 

Skattefrie satser for kjøregodtgjørelse

Det er vedtatt en skattefri sats for kjøregodtgjørelse i 2017 på 3,50 kroner per kilometer. De særlige satsene for kjøring utover 10 000 kilometer og for kjøring i utlandet oppheves, slik at satsen gjelder for all kjøring med privat bil i 2017. Se  Innst. 3 S (2016-2017)  punkt 28.1.

Merverdiavgift ved innførsel

Forvaltningsansvaret for merverdiavgift ved innførsel overføres fra Tolletaten til Skatteetaten og registrerte avgiftspliktige skal innberette avgiften (som utgående innførselsmerverdiavgift) i omsetningsoppgaven for den terminen tolldeklarasjonen er ekspedert. Som i dag skal merverdiavgiften fradragsføres (som inngående innførselsmerverdiavgift) i samme termin så langt den avgiftspliktige har fradragsrett. Se  Prop. 1 LS (2015-2016)  punkt 24.5. 

Tilleggsskatt og tilbakebetaling av merverdiavgiftskompensasjon

Som følge av ny skatteforvaltningslov innføres det tilleggsskatt på merverdiavgiftskompensasjonsområdet fra 2017. Fagkomiteen har vurdert hvorvidt tilleggsskatt skal føres i drifts- eller investeringsregnskapet. Tilleggsskatt skal etter fagkomiteens vurdering utgiftsføres i driftsregnskapet. Det vises bl.a. til at erstatning for feil anvendelse av anskaffelsesreglene iht. KRS 2 vil være en driftsutgift.

Fagkomiteen har også vurdert regnskapsføring av tilbakebetaling av feilaktig mottatt kompensasjon.

Fagkomiteen kom til at slik tilbakebetaling representerer en feil i tidligere års regnskap, da det ved opprinnelig inntektsføring av kompensasjonen var gjort en feilaktig vurdering av en inntekt. Tilbakebetalingen regnskapsføres derfor som retting av tidligere års feil, dvs. som en vanlig transaksjon. Det innebærer bl.a. at tilbakebetaling av momskompensasjon knyttet til investeringer, utgiftsføres i investeringsregnskapet.

Merverdiavgiftskompensasjon

Det er vedtatt å inkludere borettslag og eierseksjonssameier med et botilbud som framstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon i merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Det er også vedtatt at friskolers internater, som er en del av skolens tilbud til egne elever, skal omfattes av merverdiavgiftskompensasjonsordningen. Se  Prop. 1 LS (2016-2017)  pkt. 9.3.3 og 9.3.5, og  Innst. 4 L (2016-2017)  pkt. 9.1. Satsene for statstilskudd til for voksne elever uten rett til videregående opplæring ved friskoler økes til dekning av merverdiavgiftsutgifter, se Kunnskapsdepartementets Prop. 1 S (2016-2017), kap. 228, post 71.

Nye regler for låneopptak i kommunesektoren

For tydeligere å vise hvilken risiko og hvilket ansvar som følger av å benytte kortsiktig finansiering, er forskrift om kommuners og fylkeskommuners finans- og gjeldsforvaltning (finansforvaltningsforskriften) endret med virkning fra 1.1.2017.

De nye reglene stiller krav om at risikoen ved å ta opp lån i sertifikatmarkedet kommer tydelig frem når kommunestyret skal fastsette rammene for gjeldsforvaltningen i egen kommune.

Endringene er gjeldende fra 1. januar 2017, og innebærer i hovedsak:

• Finansreglementets rammer som skal hindre kommunen i å ta vesentlig finansiell risiko omfatter også kommunens refinansieringsrisiko ved opptak av lån.
• Krav til rutiner for vurdering og håndtering av finansiell risiko omfatter også refinansieringsrisiko ved opptak av lån.
• For å synliggjøre refinansieringsrisikoen for lokalpolitikerne, skal det i rapportene fra administrasjonen til kommunestyret opplyses om lån som forfaller og som må refinansieres innen tolv måneder.
• Begrepet finans- og gjeldsforvaltning benyttes gjennomgående, snarere enn bare finansforvaltning som i dagens forskrift.

Fra og med regnskapsåret 2017 er det opprettet ny balansekonto 2.42/5.42 for ihendehaverobligasjoner med forfall i neste regnskapsår. Endringen følger av at rapportering om finansforvaltningen fra 2017 også omfatter spesifikk informasjon om verdien av lån som forfaller, og som må refinansieres innen 12 måneder.

Adgangen til å ta opp lån i sertifikat- og obligasjonslånsmarkedene endres ikke, men forskriftsendringen innebærer at risikoen ved å benytte denne type lån skal komme tydeligere fram. Se også Kommunal- og moderniseringsdepartementets omtale av forskriftsendringen.