img-2

Oppsummering av erfaringsseminar: Psykisk helse og rus

01.09.2016
Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere innenfor psykisk helse og rus. Hvordan får vi det til?
Kommunene plikter, etter helse- og omsorgstjenesteloven, å legge til rette for at den enkelte får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet har ofte behov for tjenester fra ulike aktører på forskjellige nivåer i hjelpeapparatet, gjerne samtidig. For å sikre helhetlige og koordinerte tjenestetilbud til denne sammensatte pasientgruppen stilles det krav til samhandling mellom tjenesteyterne, både internt mellom kommunens virksomheter og tjenester, NAV og med spesialisthelsetjenesten.


Erfaringer fra Romerike

Revisjonen har undersøkt om fire av kommunene på Romerike har systemer og rutiner på plass som sikrer at brukergruppen får det helhetlige og koordinerte tjenestetilbudet de har krav på, og om pasienter og brukere får tilbud om individuell plan og egen koordinator.

I alle de undersøkte kommunene pekes det på forbedringer i samhandlingen. Mye er på plass når det gjelder rutiner og systemer for samhandling, men det er også mange utfordringer. Særlig trekker kommunene fram at samhandlingen med NAV og spesialisthelsetjenesten har et klart forbedringspotensial. Å få fastlegene tettere integrert er også en utfordring som trekkes fram.

I de undersøkte kommunene anbefaler revisjonen at kommunen setter inn tiltak som sikrer den enkeltes rett til individuell plan og koordinator i henhold til lovens intensjon og krav.


Styrker samhandling på tvers

Rådmannen i Lørenskog, Ragnar Christoffersen, gikk gjennom hvordan Lørenskog jobber for å styrke sin innsats på området. Christoffersen understreker viktigheten av dialog, gjensidig forståelse og etterlevelse og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
 

Det er lett å samarbeide når sola skinner. Det er i de vanskelige sakene vi virkelig får testet om systemene som skal sikre samhandling for brukernes beste virker som de skal, og det er de vanskelige sakene som gir oss muligheten til å utvikle bedre systemer for samhandling.


Rådmannen understreker også NAVs viktige rolle. Lørenskog har derfor tatt noen grep for å lette samhandlingen mellom kommunens øvrige tjenestetilbud og NAV. Lørenskog valgte nylig å flytte NAV til helse- og sosial fra økonomi. Omstruktureringen understreker at fokuset til NAV skal være på brukeren, i tillegg til at NAV på denne måten også tilknyttes et politisk hovedutvalg. Dette sikrer mer politisk oppmerksomhet og gir folkevalgte mer kunnskap om NAV. Videre har rådmannen nå ansatt NAV-lederen i kommunen og ikke i staten, og knytter NAV-lederen tettere til kommunens ledergruppe for dermed å sikre bedre styring, samhandling og oppfølging.


Samarbeidet mellom Ahus og kommunene

Harald Støvind, seniorrådgiver i staben til direktør psykisk helse og rus på Ahus understreker at forventningene kommunene har til spesialisthelsetjenesten og vice versa ikke alltid stemmer med virkeligheten. Gamle fordommer som sitter igjen, og myter om den andre bidrar til å gjøre samarbeidet mer utfordrende enn det behøver å være.

Det er viktig å snakke hverandre opp. Det vil også gjøre det lettere å gi de som trenger det et helhetlig tilbud, heller enn å krangle om små detaljer.


Støvind legger også vekt på viktigheten av at samarbeidsavtaler må implementeres, følges opp og forbedres. Det er ofte for lett å ta til orde for å lage nye avtaler og samarbeidsrutiner i stedet for å implementere og forbedre de som finnes.  


Tettere integrerte fastleger

Unni Berit Schjervheim, kommuneoverlege i Nes kommune gikk gjennom hvilke muligheter og utfordringer kommunen står overfor når det gjelder tettere å integrere fastlegene, særlig i kommunens arbeid med psykisk helse og rus. Schjervheim understreker at kommunene i for liten grad setter krav til og følger opp fastlegene. Hun mener at noen fastleger også kan være ansatt i kommunen, og at dette er noe den enkelte kommunen bør ta opp til vurdering.
 

Brukerens drømmehjelp - finnes den?

Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth og Gry Strøm, faglige rådgivere ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) avsluttet seminaret med å understreke at vellykket hjelp til brukere innenfor psykisk helse og rus forutsetter at brukeren settes i sentrum. Drømmehjelpa er ofte at brukeren blir involvert, sett og hørt, og får være med å bestemme over seg selv. For å få det til kan tid til å lytte til brukerens behov, en godt tilrettelagt individuell plan og koordinatorer som er trygge på hva koordinatorrollen innebærer være nøkkelfaktorer.
----
RRI vil holde jevnlige erfaringsseminarer for kommunene på Romerike. Målet er å bidra til erfaringsutveksling kommunene i mellom, samt formidling av revisjonens erfaringer om risikoområder fra gjennomførte revisjonsoppdrag.
img-2

Oppsummering av erfaringsseminar: Psykisk helse og rus

01.09.2016
Helhetlige og koordinerte tjenester til brukere innenfor psykisk helse og rus. Hvordan får vi det til?
Kommunene plikter, etter helse- og omsorgstjenesteloven, å legge til rette for at den enkelte får et helhetlig og koordinert tjenestetilbud. Personer med psykiske vansker/lidelser og/eller rusavhengighet har ofte behov for tjenester fra ulike aktører på forskjellige nivåer i hjelpeapparatet, gjerne samtidig. For å sikre helhetlige og koordinerte tjenestetilbud til denne sammensatte pasientgruppen stilles det krav til samhandling mellom tjenesteyterne, både internt mellom kommunens virksomheter og tjenester, NAV og med spesialisthelsetjenesten.


Erfaringer fra Romerike

Revisjonen har undersøkt om fire av kommunene på Romerike har systemer og rutiner på plass som sikrer at brukergruppen får det helhetlige og koordinerte tjenestetilbudet de har krav på, og om pasienter og brukere får tilbud om individuell plan og egen koordinator.

I alle de undersøkte kommunene pekes det på forbedringer i samhandlingen. Mye er på plass når det gjelder rutiner og systemer for samhandling, men det er også mange utfordringer. Særlig trekker kommunene fram at samhandlingen med NAV og spesialisthelsetjenesten har et klart forbedringspotensial. Å få fastlegene tettere integrert er også en utfordring som trekkes fram.

I de undersøkte kommunene anbefaler revisjonen at kommunen setter inn tiltak som sikrer den enkeltes rett til individuell plan og koordinator i henhold til lovens intensjon og krav.


Styrker samhandling på tvers

Rådmannen i Lørenskog, Ragnar Christoffersen, gikk gjennom hvordan Lørenskog jobber for å styrke sin innsats på området. Christoffersen understreker viktigheten av dialog, gjensidig forståelse og etterlevelse og oppfølging av samarbeidsavtaler mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.
 

Det er lett å samarbeide når sola skinner. Det er i de vanskelige sakene vi virkelig får testet om systemene som skal sikre samhandling for brukernes beste virker som de skal, og det er de vanskelige sakene som gir oss muligheten til å utvikle bedre systemer for samhandling.


Rådmannen understreker også NAVs viktige rolle. Lørenskog har derfor tatt noen grep for å lette samhandlingen mellom kommunens øvrige tjenestetilbud og NAV. Lørenskog valgte nylig å flytte NAV til helse- og sosial fra økonomi. Omstruktureringen understreker at fokuset til NAV skal være på brukeren, i tillegg til at NAV på denne måten også tilknyttes et politisk hovedutvalg. Dette sikrer mer politisk oppmerksomhet og gir folkevalgte mer kunnskap om NAV. Videre har rådmannen nå ansatt NAV-lederen i kommunen og ikke i staten, og knytter NAV-lederen tettere til kommunens ledergruppe for dermed å sikre bedre styring, samhandling og oppfølging.


Samarbeidet mellom Ahus og kommunene

Harald Støvind, seniorrådgiver i staben til direktør psykisk helse og rus på Ahus understreker at forventningene kommunene har til spesialisthelsetjenesten og vice versa ikke alltid stemmer med virkeligheten. Gamle fordommer som sitter igjen, og myter om den andre bidrar til å gjøre samarbeidet mer utfordrende enn det behøver å være.

Det er viktig å snakke hverandre opp. Det vil også gjøre det lettere å gi de som trenger det et helhetlig tilbud, heller enn å krangle om små detaljer.


Støvind legger også vekt på viktigheten av at samarbeidsavtaler må implementeres, følges opp og forbedres. Det er ofte for lett å ta til orde for å lage nye avtaler og samarbeidsrutiner i stedet for å implementere og forbedre de som finnes.  


Tettere integrerte fastleger

Unni Berit Schjervheim, kommuneoverlege i Nes kommune gikk gjennom hvilke muligheter og utfordringer kommunen står overfor når det gjelder tettere å integrere fastlegene, særlig i kommunens arbeid med psykisk helse og rus. Schjervheim understreker at kommunene i for liten grad setter krav til og følger opp fastlegene. Hun mener at noen fastleger også kan være ansatt i kommunen, og at dette er noe den enkelte kommunen bør ta opp til vurdering.
 

Brukerens drømmehjelp - finnes den?

Anne Bergljot Gimmestad Fjelnseth og Gry Strøm, faglige rådgivere ved Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) avsluttet seminaret med å understreke at vellykket hjelp til brukere innenfor psykisk helse og rus forutsetter at brukeren settes i sentrum. Drømmehjelpa er ofte at brukeren blir involvert, sett og hørt, og får være med å bestemme over seg selv. For å få det til kan tid til å lytte til brukerens behov, en godt tilrettelagt individuell plan og koordinatorer som er trygge på hva koordinatorrollen innebærer være nøkkelfaktorer.
----
RRI vil holde jevnlige erfaringsseminarer for kommunene på Romerike. Målet er å bidra til erfaringsutveksling kommunene i mellom, samt formidling av revisjonens erfaringer om risikoområder fra gjennomførte revisjonsoppdrag.