img1

Årsregnskapet 2016

01.10.2017

Kommunal regnskapsstandard (GKRS) nr. 4 Avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet

Revisjonen gjør oppmerksom på at KRS nr. 4 har vært ute på høring i 2016. Standarden har fortsatt status som foreløpig. I forbindelse med endringene i standarden er det utarbeidet en veileder som er tatt inn som vedlegg til standarden.


Presisering til KRS nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser

GKRS har tatt inn en presisering i vedlegg A til KRS nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser. Presiseringen gjelder regnskapsmessig håndtering av opsjoner som ikke har vært vurdert som regnskapsmessig sikring, etter at opsjonen er gjort gjeldende.


KOSTRA

En vesentlig endring i artskontoplanen er at artene 290 internkjøp og 790 internsalg utgikk fra 2016. Det vises til kapittel 2.4 i rapporteringsveilederen vedrørende fordeling av utgifter fra og med 2016. 


Kontrolloppstillingen

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-11 skal det utarbeides en kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp knyttet til lønnsopplysninger mv.

Revisor bekrefter med sin signatur at de regnskapsmessige opplysninger som fremgår av kontrolloppstillingen er omfattet av revisjonshandlinger som ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler og at det er samsvar mellom regnskapets tall og innrapporterte beløp etter skatteforvaltingsloven § 7-2, jf. a-opplysningsloven § 3. De innrapporterte beløp fremgår av A07 Avstemmingsinformasjon.

Revisor må se etter at arbeidsgiver har et betryggende system mht. registrering og dokumentasjon av lønninger, utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, samt innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift, jf. her også skattebetalingslovens bestemmelser om oppbevaring av skattetrekksmidler. Revisors signering innebærer således at han ikke har funnet vesentlige feil eller mangler på dette området.

Feil og mangler som ikke er vesentlige i forhold til å kunne avgi en normalberetning, vil likevel kunne være vesentlige i forhold til rapporteringen til skattemyndighetene. Generelt sett vil det være en lavere vesentlighetsgrense for revisors rapportering til skattemyndighetene enn ved rapportering i form av revisjonsberetningen.
 

Selvkost

Kalkylerenten er ment å reflektere kommunens rentekostnad på lånefinansierte anleggsmidler samt bortfall av renteinntekt på egenkapitalfinansierte anleggsmidler over tid.

Fremgangsmåten for beregning av selvkostrente til vann, avløp, renovasjon m.m. står beskrevet i følgende retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra februar 2014:

Se også følgende lenke: 
«Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». 

Kalkylerenten som skal benyttes for 2016 er 1,684 % (1,184 % +0,5 %).


Noter og notehenvisning:

Noter er en forklaring og utdyping av informasjon til poster i driftsregnskapet, investeringsregnskapet, balansen samt økonomiske oversikter. I KRS nr. 6 heter det at så langt det er praktisk mulig skal det være krysshenvisning mellom notene og de postene i regnskapet som blir spesifisert eller utdypet. Ved utforming av notene skal det tas hensyn til det informasjonsbehov regnskapsbrukerne, herunder spesielt kommunestyret, vil ha.

I tillegg til noter som følger av lov, forskrift og denne standarden skal det gis noteopplysninger om forhold som er nødvendige for å bedømme kommunens resultater og finansielle stilling og som ikke fremgår av regnskapet forøvrig.

I noter som inneholder tall fra regnskapet skal årets og normalt fjorårets tall vises. For enkelte noter kan det også være naturlig å gi informasjon om tilhørende budsjettall.

Det skilles mellom forskriftsbestemte noter som alltid skal gis og noter som følger av øvrige kommunale regnskapsstandarder. I tillegg skal det også gis noteopplysninger som normalt vil være aktuelle og vesentlige. Dette for at kommunens årsregnskap skal avlegges i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.

Nærmere spesifisering av notekravene gis i KRS nr. 6 (F) Noter og årsberetning.


Årsberetningen

Administrasjonssjefen skal hvert kalenderår utarbeide årsberetning. Lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk stiller krav til og gir anbefalinger om hvilke redegjørelser og opplysninger årsberetningen skal inneholde. I enkelte kommuner vil det være nødvendig med flere opplysninger enn det som fremkommer i lov, forskrift og KRS nr. 6.
 
Hovedkravene er som følger:Lov- og forskriftsbestemte opplysninger: 
  • Betryggende kontroll - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll i virksomheten 
  • Etisk standard - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten 
  • Likestilling - en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling og tiltak som er iverksatt og planlegges iverksatt for å fremme likestilling 
  • Diskriminering - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 
  • Vesentlige budsjettavvik - en redegjørelse for vesentlige avvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett for de enkelte linjene i regnskapsskjema 1A og B og 2A og B. Her skal det også gis en forklaring om årsakene til at budsjettavviket og om hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere budsjettavviket 

Andre forhold med vesentlig betydning for kommuner – KRS nr. 6: 

opplysninger om vesentlige og sentrale økonomiske forhold, herunder vesentlige endringer i kritiske suksessfaktorer og sentrale økonomiske sammenhenger og en overordnet vurdering av kommunens økonomiske stilling og resultat 

Endret økonomisk situasjon, pågående rettssaker med vesentlig økonomisk betydning for kommunen, utvikling i sentrale økonomiske forholdstall som arbeidskapital, likviditet, soliditet, inntekts- og utgiftsutvikling, gjeldsgrad, egenfinansiering av investeringer og netto driftsresultat  vurdering av kommunens økonomiske utvikling, fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser og makroøkonomiske forhold i forhold til økonomiplanen 

For kontorkommunen for interkommunalt samarbeid gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme samarbeidets stilling og resultatet av virksomheten  
 

Justeringsmodellen

Når det gjelder MVA. kompensasjonen gjør vi oppmerksom på en dom fra Oslo byrett som innskrenker muligheten for å få MVA kompensasjonen knyttet til investering i infrastruktur. Dommen er anket.
 
«Justeringsmodellen». Utbygger står som byggherre. Kommunen kan søke å overta justeringsretten etter at anlegget er overført til kommunen. Justeringsreglene vil omfatte kapitalvare.
 
Oslo tingrett har i dom 1. februar 2016 lagt til grunn at infrastruktur ikke kan anses som en kapitalvare. Denne dommen er anket av Staten.  

Sticos har i påvente av utfallet i saken fra Oslo tingrett gitt følgende anbefaling i en uttalelse av 23.august 2016:
 
På grunn av usikkerheten som råder, kan det for nye prosjekter som planlegges nå, være fornuftig å bruke anleggsbidragsmodellen. Denne modellen innebærer at kommunen er byggherre mens utbygger yter anleggsbidrag. Ved denne framgangsmåten styrer man unna usikkerheten som er skapt rundt kapitalvarebegrepet.

Annerledes vil det kunne stille seg for påbegynte prosjekter, og avsluttede utbygging hvor kommunen har overtatt infrastrukturen.
 

Dokumentasjon av balansen

Ved utarbeidelse av årsregnskapet skal det foreligge dokumentasjon på alle balanseposter som ikke er ubetydelige. Nærmere regler for dokumentasjon av balansen er gitt i Bokføringsforskriften §§ 6-1 til 6-4.
 
I forarbeidene til bokføringsloven er det foretatt følgende inndeling av hva som kan anses som tilfredsstillende dokumentasjon:  
  • Eksterne bekreftelser, f.eks. kontoutdrag fra banker, kunder, leverandører
  • Opptelling av fysisk beholdning, f.eks. av kontantbeholdning og varelager
  • Dokumentasjon av bokførte opplysninger, dvs. bilaget som ligger til grunn for den opprinnelige bokføringen
  • Annen dokumentasjon, typisk utskrifter eller oppgaver fra andre systemer enn det som produserer årsregnskapet, f.eks. noteopplysninger eller ligningspapirer 

Oversikten angir dokumentasjonsalternativene i prioritert rekkefølge, slik at de to sistnevnte metodene først bør benyttes når eksterne bekreftelser ikke foreligger eller opptelling av fysisk beholdning er uaktuelt.
img1

Årsregnskapet 2016

01.10.2017

Kommunal regnskapsstandard (GKRS) nr. 4 Avgrensningen mellom drifts- og investeringsregnskapet

Revisjonen gjør oppmerksom på at KRS nr. 4 har vært ute på høring i 2016. Standarden har fortsatt status som foreløpig. I forbindelse med endringene i standarden er det utarbeidet en veileder som er tatt inn som vedlegg til standarden.


Presisering til KRS nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser

GKRS har tatt inn en presisering i vedlegg A til KRS nr. 11 Finansielle eiendeler og forpliktelser. Presiseringen gjelder regnskapsmessig håndtering av opsjoner som ikke har vært vurdert som regnskapsmessig sikring, etter at opsjonen er gjort gjeldende.


KOSTRA

En vesentlig endring i artskontoplanen er at artene 290 internkjøp og 790 internsalg utgikk fra 2016. Det vises til kapittel 2.4 i rapporteringsveilederen vedrørende fordeling av utgifter fra og med 2016. 


Kontrolloppstillingen

Etter skatteforvaltningsforskriften § 7-2-11 skal det utarbeides en kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp knyttet til lønnsopplysninger mv.

Revisor bekrefter med sin signatur at de regnskapsmessige opplysninger som fremgår av kontrolloppstillingen er omfattet av revisjonshandlinger som ikke har avdekket vesentlige feil eller mangler og at det er samsvar mellom regnskapets tall og innrapporterte beløp etter skatteforvaltingsloven § 7-2, jf. a-opplysningsloven § 3. De innrapporterte beløp fremgår av A07 Avstemmingsinformasjon.

Revisor må se etter at arbeidsgiver har et betryggende system mht. registrering og dokumentasjon av lønninger, utgiftsgodtgjørelser og naturalytelser, samt innbetaling av skattetrekk og arbeidsgiveravgift, jf. her også skattebetalingslovens bestemmelser om oppbevaring av skattetrekksmidler. Revisors signering innebærer således at han ikke har funnet vesentlige feil eller mangler på dette området.

Feil og mangler som ikke er vesentlige i forhold til å kunne avgi en normalberetning, vil likevel kunne være vesentlige i forhold til rapporteringen til skattemyndighetene. Generelt sett vil det være en lavere vesentlighetsgrense for revisors rapportering til skattemyndighetene enn ved rapportering i form av revisjonsberetningen.
 

Selvkost

Kalkylerenten er ment å reflektere kommunens rentekostnad på lånefinansierte anleggsmidler samt bortfall av renteinntekt på egenkapitalfinansierte anleggsmidler over tid.

Fremgangsmåten for beregning av selvkostrente til vann, avløp, renovasjon m.m. står beskrevet i følgende retningslinjer fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra februar 2014:

Se også følgende lenke: 
«Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester». 

Kalkylerenten som skal benyttes for 2016 er 1,684 % (1,184 % +0,5 %).


Noter og notehenvisning:

Noter er en forklaring og utdyping av informasjon til poster i driftsregnskapet, investeringsregnskapet, balansen samt økonomiske oversikter. I KRS nr. 6 heter det at så langt det er praktisk mulig skal det være krysshenvisning mellom notene og de postene i regnskapet som blir spesifisert eller utdypet. Ved utforming av notene skal det tas hensyn til det informasjonsbehov regnskapsbrukerne, herunder spesielt kommunestyret, vil ha.

I tillegg til noter som følger av lov, forskrift og denne standarden skal det gis noteopplysninger om forhold som er nødvendige for å bedømme kommunens resultater og finansielle stilling og som ikke fremgår av regnskapet forøvrig.

I noter som inneholder tall fra regnskapet skal årets og normalt fjorårets tall vises. For enkelte noter kan det også være naturlig å gi informasjon om tilhørende budsjettall.

Det skilles mellom forskriftsbestemte noter som alltid skal gis og noter som følger av øvrige kommunale regnskapsstandarder. I tillegg skal det også gis noteopplysninger som normalt vil være aktuelle og vesentlige. Dette for at kommunens årsregnskap skal avlegges i samsvar med god kommunal regnskapsskikk.

Nærmere spesifisering av notekravene gis i KRS nr. 6 (F) Noter og årsberetning.


Årsberetningen

Administrasjonssjefen skal hvert kalenderår utarbeide årsberetning. Lov, forskrift og god kommunal regnskapsskikk stiller krav til og gir anbefalinger om hvilke redegjørelser og opplysninger årsberetningen skal inneholde. I enkelte kommuner vil det være nødvendig med flere opplysninger enn det som fremkommer i lov, forskrift og KRS nr. 6.
 
Hovedkravene er som følger:Lov- og forskriftsbestemte opplysninger: 
  • Betryggende kontroll - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre betryggende kontroll i virksomheten 
  • Etisk standard - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å sikre en høy etisk standard i virksomheten 
  • Likestilling - en redegjørelse for den faktiske tilstanden når det gjelder likestilling og tiltak som er iverksatt og planlegges iverksatt for å fremme likestilling 
  • Diskriminering - en redegjørelse for tiltak som er iverksatt og planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven 
  • Vesentlige budsjettavvik - en redegjørelse for vesentlige avvik mellom regnskapsført beløp og regulert budsjett for de enkelte linjene i regnskapsskjema 1A og B og 2A og B. Her skal det også gis en forklaring om årsakene til at budsjettavviket og om hvilke tiltak som er iverksatt for å redusere budsjettavviket 

Andre forhold med vesentlig betydning for kommuner – KRS nr. 6: 

opplysninger om vesentlige og sentrale økonomiske forhold, herunder vesentlige endringer i kritiske suksessfaktorer og sentrale økonomiske sammenhenger og en overordnet vurdering av kommunens økonomiske stilling og resultat 

Endret økonomisk situasjon, pågående rettssaker med vesentlig økonomisk betydning for kommunen, utvikling i sentrale økonomiske forholdstall som arbeidskapital, likviditet, soliditet, inntekts- og utgiftsutvikling, gjeldsgrad, egenfinansiering av investeringer og netto driftsresultat  vurdering av kommunens økonomiske utvikling, fortolkning av statlige styringssignaler og forventet utvikling i rammebetingelser og makroøkonomiske forhold i forhold til økonomiplanen 

For kontorkommunen for interkommunalt samarbeid gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme samarbeidets stilling og resultatet av virksomheten  
 

Justeringsmodellen

Når det gjelder MVA. kompensasjonen gjør vi oppmerksom på en dom fra Oslo byrett som innskrenker muligheten for å få MVA kompensasjonen knyttet til investering i infrastruktur. Dommen er anket.
 
«Justeringsmodellen». Utbygger står som byggherre. Kommunen kan søke å overta justeringsretten etter at anlegget er overført til kommunen. Justeringsreglene vil omfatte kapitalvare.
 
Oslo tingrett har i dom 1. februar 2016 lagt til grunn at infrastruktur ikke kan anses som en kapitalvare. Denne dommen er anket av Staten.  

Sticos har i påvente av utfallet i saken fra Oslo tingrett gitt følgende anbefaling i en uttalelse av 23.august 2016:
 
På grunn av usikkerheten som råder, kan det for nye prosjekter som planlegges nå, være fornuftig å bruke anleggsbidragsmodellen. Denne modellen innebærer at kommunen er byggherre mens utbygger yter anleggsbidrag. Ved denne framgangsmåten styrer man unna usikkerheten som er skapt rundt kapitalvarebegrepet.

Annerledes vil det kunne stille seg for påbegynte prosjekter, og avsluttede utbygging hvor kommunen har overtatt infrastrukturen.
 

Dokumentasjon av balansen

Ved utarbeidelse av årsregnskapet skal det foreligge dokumentasjon på alle balanseposter som ikke er ubetydelige. Nærmere regler for dokumentasjon av balansen er gitt i Bokføringsforskriften §§ 6-1 til 6-4.
 
I forarbeidene til bokføringsloven er det foretatt følgende inndeling av hva som kan anses som tilfredsstillende dokumentasjon:  
  • Eksterne bekreftelser, f.eks. kontoutdrag fra banker, kunder, leverandører
  • Opptelling av fysisk beholdning, f.eks. av kontantbeholdning og varelager
  • Dokumentasjon av bokførte opplysninger, dvs. bilaget som ligger til grunn for den opprinnelige bokføringen
  • Annen dokumentasjon, typisk utskrifter eller oppgaver fra andre systemer enn det som produserer årsregnskapet, f.eks. noteopplysninger eller ligningspapirer 

Oversikten angir dokumentasjonsalternativene i prioritert rekkefølge, slik at de to sistnevnte metodene først bør benyttes når eksterne bekreftelser ikke foreligger eller opptelling av fysisk beholdning er uaktuelt.