Romerike revisjon IKS har for regnskapsåret 2025 revidert årsregnskapene for alle kommuner på Romerike, i tillegg til Frogn kommune. Arbeidet har omfattet planlegging, interimsrevisjon og årsoppgjørsrevisjon, og alle kommunene har fått avlagt revisjonsberetning uten forbehold eller presiseringer. For alle kommunene utarbeides det en oppsummering. Disse legges ut på vår hjemmeside løpende, under rapporter. Under er innholdet i disse oppsummeringene sammenstilt.
 

Slik gjennomføres revisjonen – kort fortalt

Revisjonen er risikobasert og følger gjeldende revisjonsstandarder for kommunal sektor. Arbeidet er delt i tre faser:

1. Planlegging
   Her vurderes risiko for vesentlige feil i regnskapet, blant annet gjennom analyse av budsjett, tidligere regnskaper, politiske vedtak og dialog med administrasjonen. Dette danner grunnlag for revisjonsstrategi og valg av særlig risikoutsatte områder.
2. Interimsrevisjon
   På høsten testes intern kontroll, rutiner og utvalgte transaksjoner. Målet er å avdekke svakheter tidlig slik at kommunen kan rette opp forhold før årsoppgjøret, og dermed redusere risikoen for feil i det endelige regnskapet. Interimsrevisjonen utgjør også en viktig del av revisors samlede grunnlag for å kunne bekrefte årsregnskapet som helhet, sammen med revisjonen som gjennomføres etter årsskiftet.
3. Årsoppgjørsrevisjon
   Etter årsskiftet kontrolleres balanseposter, inntekter, utgifter, investeringsregnskap, fond, noter og årsberetning. Revisor vurderer både om tallene er korrekte og om regnskapet gir et rettvisende bilde og er i tråd med kommunestyrets vedtak og regelverk.

Hva er gjort i revisjonen av 2025-regnskapene?

For alle kommunene er det gjennomført revisjon av sentrale områder som driftsinntekter og -utgifter, finansområdet, lønn, investeringsregnskap og årsregnskap. Dette omfatter analyser, avstemminger, bilagskontroller, testing av utvalgte interne kontroller og flere særattestasjoner, blant annet knyttet til merverdiavgiftskompensasjon og ressurskrevende tjenester. Revisjonen har også vurdert om den økonomiske rapporteringen gir et godt grunnlag for styring og oppfølging i politiske organer.
 

Felles funn og forbedringspunkter

Det er variasjoner mellom kommunene, men vi finner flere felles funn og forbedringspunkter. De viktigste er:

• Avstemminger og balanseposter
  Mange kommuner har fortsatt forbedringspotensial når det gjelder jevnlige og dokumenterte avstemminger av sentrale balansekontoer (leverandørgjeld, kundefordringer, oppgjørskontoer mv.). Utfordringene gjelder både kvalitet på avstemmingene, oppfølging av gamle poster og manglende dokumentasjon.
• Samsvar mellom regnskapssystem og rapporteringsløsninger
  Flere kommuner opplever at tallene i økonomisystemet (for eksempel Visma) ikke fullt ut samsvarer med det som presenteres i rapporteringsverktøy som Framsikt. Det kan være avvik mellom tall i regnskapssystemet og tall i rapporteringsløsningen, både når det gjelder driftsregnskapet, investeringsregnskapet og balansen. Det er viktig at kommunen kvalitetssikrer egne tall før rapportering. Samtidig er det viktig å huske på at det er informasjonen i regnskapssystemet som er bindende.
• Skillet mellom drift og investering
  Klassifisering mellom drifts- og investeringsutgifter er et gjennomgående risikoområde. Revisjonen avdekker jevnlig feilføringer og behov for bedre rutiner, slik at driftskostnader ikke lånefinansieres og at investeringer periodiseres riktig.
• Noter – tydelighet og åpenhet
  Notene er ofte omfattende, men enkelte forhold blir «gjemt bort» eller for svakt forklart. Revisor etterlyser klarere språk og mer utfyllende beskrivelser, særlig der det foreligger risiko eller usikkerhet. Brukervennlige noter gjør det enklere for politikere og innbyggere å forstå regnskapet.
• Årsberetning – forklar årsakene, ikke bare avvikene
  Flere kommuner beskriver økonomiske avvik, men går for lite inn i årsakene. Revisor anbefaler at årsberetningen i større grad forklarer «hvorfor», altså hva som ligger bak avvikene, og hvilke tiltak som vurderes. Dette styrker både styringsinformasjon og politisk kontroll.
• Utestående krav og gamle poster
  Mange kommuner har gamle fordringer, konkurskrav og kreditnotaer som blir stående lenge. Det anbefales bedre opprydding, avklaringer og tapsføring, slik at balansen gir et mest mulig korrekt bilde.

Konklusjon

Samlet sett vurderer Romerike revisjon IKS at de påpekte forholdene ikke er av en slik art eller størrelse at de påvirker revisjonskonklusjonen. Alle de reviderte kommunene har fått revisjonsberetning uten forbehold eller presiseringer.